Er karakterdrap greit?

Da tenker jeg på når det skjer i form av avisartikler, eller ved å villede en person til å tro at man skal i et intervju for så å nærmest “skyte dem ned bakfra”?

Det skjer iblant at mennesker lar seg rive med av hendelser de egentlig ikke skulle brydd seg om. Det kalles for samfunnsengasjement dersom det politiske livet eller media er enig. I motsatt fall gjelder det å stoppe personen uansett virkemiddel.

Så hender det og at personen ikke bruker ord som hverken er pene eller hyggelige siden de kan bli skrevet i et øyeblikk av iltert sinne. Noen ganger kan det komme av at man føler en stor grad av urettferdighet oftest på andres vegne.

Skal vi ikke kunne forlange at politikere og media kan takle det?

Jeg mener et ubetinget ja.

Det skal de kunne takle og de skal ikke bruke medias makt og muligheter for manipulering til å bedrive karakterdrap  på personer fordi disse har vært litt uforsiktige.

Grovt blir det når garvede avisfolk bruker metoder som direkte manipulering og utskjelling. Grovest blir det når fakta vris til noe som ikke er tilfelle, men la meg begynne med begynnelsen,

Trondheim Kommune valgte å legge opp til en kraftig økning i husleiene på kommunale boliger

som denne artikkelen fra Adressa viser og les den godt for den er informativ, men det var ikke der det begynte.

Det som utløste reaksjonen var en annen artikkel om samme saken og den  ligger i faksimile under:

For litt bedre oversikt over artikkelen så ligger den her under denne linken. Det var nemlig svært store beløp det er snakk om, og det rammer så usosialt som det er mulig å få det til;

“Det må være tillatt å rette knusende kritikk mot Trondheim kommune og Trondheim Eiendom, og grunnet et helt åpenbart horribel husleieøkning som vil ramme mange mennesker ganske hardt.

Kr.  4.190.- mer pr. måned

Når ikke engang våre folkevalgte som også styrer landets kommuner, forstår at mennesker må kunne leve og bo av det de tjener, da er det virkelig ille. Det kom et tips inn til sfm.no om et oppslag i Adresseavisen om en sjokkerende husleieøkning på kommunale boliger i Trondheim. Den skal tre i kraft den 1.7.2012.” (Samfunnsmagasinet).

Det førte til et engasjement som ble ganske ille mottatt selv om det slett ikke var farlig siden et brev til kommunen ved Rita Ottervik inneholdt både navn og telefonnummer på avsender. Jeg har fått referert starten på brevet, som lyder som følger:

Prøver du, Rita Ottervik å ta livet av folk?‏

“Når jeg leser det som står i denne artikkelen som er vedlagt som link, så tenker jeg:
Gud, at mannen ikke tok flere av dere, og må Gud sende en ny ABB som tar resten av dere, før dere får gjort folk i Trondheim og landet forøvrig mer vondt med deres forræderske politikk, hvor dere tar selve livsgrunnlaget fra folk! Er det noen av dere som har lest om Maslow og satt dere inn i hans oppbyggende behovshiarki? ” (Referat på innhold)

Ikke skal jeg si at dette hverken er høflig eller hyggelig, men det er en ytring av tanker som hadde vokst seg fram gjennom en tids debatt og som eksploderte. Ikke på egne vegne, men på vegne av de det gjelder. Brevskriver innrømmer at at hun ikke på noen måte forsøkte å være hyggelig, men ga uttrykk for ren frustrasjon, sinne og forakt. Det bringer meg til en poetisk åre man skal tenke over selv om den ikke er tenkt som forsvar i en slik situasjon, så er det likevel riktig å minne om den rettigheten vi har som mennesker.

I poesien sier man at tanken , den er fri. 

Din tanke er fri,   hvem tror du den finner.
Den flykter forbi,   slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes,   av fiender kjennes.
:/: Og slik vil det alltid bli:  Din tanke er fri! :/:

Jeg tenker hva jeg vil,   mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til,    i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel  vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli:  Min tanke er fri!

Og tvinges vi inn  bak jernslåtte dører,
da flykter den vind   som tankene fører.
Fordi våre tanker kan   rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:   Vår tanke er fri!

Norsk tekst: Alf Cranner

Nå ble det slik at tanken ikke ble beholdt i stillhet, men den rev ned skranker i stedet. Det er bare at slikt ikke aksepteres av det politiske hierarkiet. Så at tanken er fri, det gjelder ikke for alle for i Adresseavisen kom denne artikkelen på trykk i nettavisen ;

Full tekst ligger her i denne linken. Der et springende punkt er dette: “- Det var en ytring som jeg oppfattet som en trussel. Det gikk på å bli tatt livet av og gjaldt både meg og andre, sier Rita Ottervik.” (Adressa)

Ottervik oppfattet det ikke som en drapstrussel så hvorfor skriver journalisten det? Hun er heller ikke anmeldt for “drapstrussel”, men for sjikane som grenser til trusler. I det minste får jeg oppgitt at det skal forholde seg slik etter den anmeldelsen som er lagt inn. Adressa fortsetter medfølgende påstand:

“- Det var en ytring om at hun var lei for at Anders Behring Breivik ikke klarte å ta flere av oss, og at hun håpet andre kunne fullføre jobben. Jeg oppfattet det som en trussel mot meg selv og Arbeiderpartiet, sier Ottervik.”  (Adressa)

Det er ikke slik jeg har fått referert saken. Det var heller tanker om hendelser som ikke på noen måte er tenkt gjennomført. Fremført i sinne på andres vegne og satt på trykk med presisering av at det er tanker. Ingen kan straffes for sine tanker selv om de er grove og settes på trykk. Ingen skal heller bli beskyldt for mulige handlinger ved at de fremsetter tanker!

Er denne påstanden korrekt så er det to aviser og en ordfører som har gått langt, og lengre enn langt over en strek og slike skal vi ikke akseptere som ledere i det Norske samfunnet.

Å true det gjør man normalt ikke under fult navn og man stiller heller ikke opp i avisen for et intervju i sakens anledning om man de facto har fremmet drapstrusler? Det betyr at det er noe som ikke stemmer her i forhold til hvordan saken er slått opp.

Pent? Nei, men hvem sier at man alltid skal oppføre seg pent? Høflig? Nei langt ifra, men hvem sier at politikere fortjener å bli høflig behandlet når de begår slike saker som det er snakk om her som utgangspunkt? Dette skjer mot de fattigste i samfunnet. De som har kommunale boliger fordi de trenger det.

Kommunal Rapport følger opp med tittel ; Drapstrusler mot Trondheimsordføreren.

Ikke bare at kvinnen her henges ut som potensiell drapsperson , men også som Breivik sympatisør. I dagens Norge er det blitt verre å bli hengt ut på den måten enn å bli kalt Quisling!

“Rita Ottervik (Ap) politianmelder det hun oppfatter som drapstrusler mot seg selv og Ap. Nå viser det seg at en Breivik-sympatisør står bak truslene.” (Kommunal Rapport)

Såvidt jeg har fått referert uten at jeg har villet se på brevet siden saken er i PFU så er kvinnen en skarp og utvetydig AP-motstander. At hun tillater seg en viss sammenligning med Breivik er ikke av sympati med Breivik, men av forakt rettet mot AP sin egen politikk, som her rammer nettopp de svakeste i samfunnet. Ottervik dreper ingen, men tvinger dem til å blir sosialklienter.

Avisen går inn for det avgjørende støtet ved å hevde følgende i sin artikkel :

“I dagens Ukeadressa har avisen gått bak kommentarfeltene på adressa.no og sett på innlegg som er av en slik art at de ikke blir publisert. Den anmeldte trønderkvinnen er en av dem som skriver innlegg i avisenes nettdebatter – i store mengder.” (Adreseavisen)

“I store mengder” – uten at de har presentert dem så hevder de om en person at hun skriver innlegg som ikke kan publiseres “i store mengder”!? Er det forbudt å skrive innlegg som ikke blir publisert? Er det straffbart å skrive slike innlegg?

Hvordan kan en avis oppgi denne type informasjon om en person?

Dette er utelukkende beregnet på å skade en person uten at de har satt det hun har skrevet på trykk? Da er det jo ikke publisert, ikke referert og ikke gjengitt! Det må i så fall anses som ikke mottatt!

Å bruke slike opplysninger mener jeg er å begå karakterdrap på personen det gjelder.

Det brukes utelukkende for å “skyte kvinnen i ryggen”, for å si det på den groveste måten, eller vi kan si at det er for å desavuere henne som debattant og person i hele regionen!

Når garvede avisfolk går ut på denne måten er det en skandale. Når Kommunal rapport følger det opp så er det ennå verre og jeg kan ikke annet enn å sammenligne det med en form for korrupsjon. Rett nok er kommunal rapport fra tid til annen kritiske til kommunale løsninger men her var det en sak de skulle holdt seg helt unna, eller kontrollert ned til minste detalj før de tok stilling.

Nå er det på overtid at vi slutter å bruke bruke silkehansker på AP for deres store sorg. 22. juli . De står jo selv 100% ansvarlig for at det kunne skje. De har stått for hele nasjonens sikkerhetsopplegg med enerett siden valget høsten 2005 og de kan ikke skylde på andre enn seg selv at Breivik klarte å gjennomføre sine to angrep.

Det er familiene til ofrene som har lidd det største tapet, men det har AP ikke lenger øye for. Nå er det AP’s tap, AP’s sorg for alt det er verdt. Det er ikke slik. Det er en tilsnikelse for å bade partiets ego i sympati. En sympati som fullt og helt skulle tilflyte de etterlatte.

Folk må kunne kritisere og ha meninger uten å være Breivik tilhengere! Eller Breivik sympatisører!

Det er heldigvis gått så langt at en rekke etterlatte vil ha seg frabedt at AP forsøker å stjele sorgen deres. En klar melding om det ligger her.

Jeg har ikke sett en eneste beklagelse fra AP hold om at de oppfører seg slik. Det har jeg skrevet om for bare noen dager siden, men det vil ødelegge all den sympatien som AP kan tilrive seg på denne saken om de må krype til korset og beklage.

Dette spesifikke tilfellet som er utgangspunktet dreier seg om bolig og det dreier seg om grådige politikere. Det dreier seg om et overspill på et brev som Rita Ottervik kunne sendt et hyggelig og høflig tilsvar på som ville tatt luften ut av ballongen. Jeg har fått vite at brevet inneholdt både navn og telefonnummer. I stedet så ser vi en samrøre mellom politikere og avishus (Adressa og Kommunal Rapport med flere) som er en skam for Norge som en demokratisk nasjon.

Saken som er påtalt dreier seg og om mor og barn som kastes ut fordi mor nekter å bli sosialhjelpmottaker. Det er en annen sak i det samme komplekset. Den store stygge ulven her er Ottervik og kommunen og ikke brevskriver som eksploderte på andres vegne. Brevskriver skulle heller hatt heder og ære, ikke for ordbruk, men for det faktiske innholdet i den saken hun brakte på banen.

La meg minne om noen grunnleggende plikter som Norsk Presse har glemt å sette i forsetet;

1. Pressens samfunnsrolle  

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

Dette er blitt historie i Norge iløpet av 2011 og 2012. Pressen løper igjen i flokk for å tilfredsstille sine oppdragsgivere og økonomiske nødvendige venner. Det forteller meg at vi trenger en sterk endring etter valget i 2013 og at pressestøtten må bort og NRK selges ut slik at det igjen blir en fri presse i kongeriket.

Da kan vi kanskje komme tilbake til noe som ligner på gamle dager da vi visste at Aftenposten støttet høyre og Arbeiderbladet støttet AP. Nå er alle aviser og TV mer eller mindre kjøpt og betalt med over 7.1 milliarder i året, og de er knall røde noe som setter hele vår demokratiske  rett under punkt 1,1 i fare.

Skaden er skjedd i denne saken og det er en “overkill” av dimensjoner fordi en kvinne har tillatt seg i å “banne i kjerka” tvert imot politikere og maktmennesker. Jeg skal heller ikke foregripe begivenhetenes gang om hva konsekvensene er blitt for den personen det gjelder, men det er ikke vanskelig å tenke seg.

Arbeiderpartiet er blitt en mastodont som bruker alle midler for å kvele de som har divergerende oppfatninger. Det håper jeg virkelig vi skal kunne endre til valget høsten 2013.  Jeg skal i det minste bidra så godt jeg kan til at det inntreffer.

About these ads