Jeg la merke til en liten kommentar i Aftenposten i dag der Rania Maktabi har stilt spørsmål til organisasjonen LIM-nettverket.
Etter å ha deltatt i en del debatter om religion og sekularitet på FB der medlemmer av LIM har deltatt ble jeg noe overrasket over innholdet i denne debattartikkelen.
Jeg gjengir derfor artikkelen under. Grunnen er at jeg så langt har sett på LIM-nettverket som en mulighet til å bygge de broer som er nødvendig for å skape tillit. Når det dukker opp en kommentar som dette, der man må ut i media for å avkreve svar. Da melder tvilen seg.
I nett debattene er det mange som mener at det ikke finnes sekulære muslimer. Ganske enkelt fordi man enten er troende eller ikke. Koranen og Hadithene i tillegg til prestestyret og ikke minst ideologien sharia. De setter en bastant bom for å tolke Islam i sekulær retning. Islam følger som det står og ikke et komma kan endres er påstandene vi får høre….
Så bastant har jeg hatt vondt for å være fordi vi hadde vår reformasjon ved Martin Luther.
Han var i utgangspunktet katolsk prest, men kom til at det var en del feil og eller mangler i den lære og de metoder som ble benyttet på den tiden.
Dermed ble denne mannen kanskje den mest betydelige personen for utviklingen i Europa ved å grunnlegge den evangelisk Lutherske trosretningen innen teologien.
Det er den retningen som vi nettopp har fjernet fra vår grunnlov, men fortsatt hevder at vi skal opprettholde i en eller annen form for en folkekirke.
Den påtenkte modellen har ikke fått sin helt klare og fornuftige utforming, men det skal dukke opp når man finner metoder og løsninger!? Fakta er at i de 500 årene som er passert i ettertid har den kristne troen beholdt sitt grunnleggende budskap, men endret praksis og tilhørighet i en retning som er 100% frivillig deltakelse i kongeriket Norge.
Det er i denne retningen jeg trodde at LIM ville bevege seg. Ikke minst fordi det er mennesker som deltar i debatter på et meget fornuftig grunnlag. Nå ser jeg at også Sarah Azmeh Rasmussen er debattant i nettverket og det er nok et menneske jeg ser på med positive øyne.
Dermed blir jeg litt tvilende når jeg hører at man må anbefales eller inviteres for å bli medlem, men at man kan delta som støttemedlem for en pengesum. Da er man inne på feil vei og jeg fatter ikke helt hvorfor det skal være slik. Jeg sitter og med litt av den samme følelsen som Rania Maktabi viser til om at det blir mer en lukket klubb for likesinnede enn en tenketank man kan melde seg inn i for å delta.
En annen dame som jeg har stor tro på er Irshad Manji som har litt av den samme bakgrunnen som Rasmussen ved at hun er lesbisk og likevel fortsatt muslim, eller i det minste bekjenner seg som muslim. Hun motarbeider sharia og tvang og mener at Islam har mye annet å tilby den som tror på en god og vennlig Gud. Under ligger et klipp fra nettsiden hennes:
Legg merke til denne teksten fordi den har en bredde som nesten ingen på Stortinget ennå har klart å oppfatte :
Irshad and her team are pioneering efforts throughout the world to promote Muslim reform and moral courage. Here’s how you can participate:
SIGN THE STATEMENT OF SECULAR VALUES
By adding your name and city, you’ll be showing religious extremists that they can’t silence your voice or chill your conscience. Whatever your faith, or lack of it, signing this statement is an act of moral courage. Learn more and sign.
Det er nettopp dette det dreier seg om og her er det ikke plass til hverken fobier eller hatretorikk som er AP, SV og den øvrige venstresidens opplegg. Her er det heller ikke plass for nazister eller fascister. Ikke for Islamistiske fundamentalister, antifascister eller militante blitzere. Man endrer ikke religions oppfatninger via vold, men med reformer og holdninger. Det er det enkle budskapet. Her ligger det et skjema man kan fylle ut og sende inn til Irshad Manji sin kampanje.
Er ikke dette innholdet omtrent som en modernisert form av det samme som Martin Luther forfektet tro? For rundt 500 år siden? I det minste er resultatet trolig det samme om man skal klare å slå gjennom med disse poengene. Målet er å gjøre om Islam fra en ideologi til en religion vil jeg anta? Dersom målet er “ja takk begge deler”? Da har kritikerne rett og Islam vil aldri bli tilpasset et annet bilde enn det allerede har. Litt betenkt kan man være over denne linja i manifestet; “Samtidig vil vi motarbeide illiberale kulturelle praksiser og ideologier i Norge.” Hva de konkret mener med det kan ikke leses ut av manifestet.
Når vi ser på noen av de som er med på kampen mot Islamismen men ikke mot religionen Islam, så er det klart at det finnes krefter som vil reformere. Ikke minst det at noen av dem åpent står fram som homofile, hvilket alene er nok til å pådra seg drapstrusler. Noen har på andre måter stilt seg slik at de har blitt truet på livet og måttet leve i dekning. At dette skjer i vår moderne verden er intet mindre enn underlig, men ganske oppklarende. Skal det bli endringer så må det en stor reformasjon igang. Den kommer ikke av selg selv. Reformer har alltid måttet kjempes fram.
Når de i tillegg står for å styrke nasjonenes sekulære lovverk og en lov for alle, som i det minste noen har nevnt. Da mener jeg at det er håp, men jeg innser at det kan være langt fram ….
Dette er populariserte metoder og uttrykk som ikke hører hjemme hverken i et manifest eller i en debatt. Da distanserer man seg fra debatten og fra virkeligheten. I noen tilfelle er man bare nødt til å bruke slike metoder for ikke å “drukne” eller tape debatten. Poenget er bare at det skal kunne dokumenteres at slike metoder er nødvendige.
Demoniseringen av EDL er i den sammenheng et godt eksempel. De har laget et mission statement som nesten ingen ser ut til å ha lest der deres mål er å jobbe mot Sharia og ikke religionen Islam.
Her er det andre grupper inkludert politikere og media som stempler dem og ødelegger for det budskapet de forsøker å fremme. Det er trist, men det er og noe av den kampen man må vinne om det skal bli endringer.
Politikere har sjelden imponert meg i religiøs sammenheng uansett hvilket parti de kommer fra. Heller ikke KRF har imponert meg i så måte på grunn av mangel på vilje til å innrømme andre meninger rettigheter. Det å ha en religiøs tro er ikke synonymt med at man skal presse sin på andre i form av politiske vedtak. Grunnloven forbyr faktisk det!
Det er en lang og tung debatt som det slett ikke blir lett å gjøre noe med på verdensbasis.
Her hjemme kan vi løse den om vi er 100% klare i de vedtak vi gjør og dersom vi blir mer faktabasert i forhold til den informasjonen vi bruker. I tillegg må det slås hardt ned på fundamentalister på begge sider og Islamistene må ikke lenger få beskyttelse via det politiske livet.
Ordene hatretorikk, rasisme, islamofobi og fremmedfrykt er politikernes bidrag til å forsøple debatten. Dette blir derfor ikke bra før de ber det Norske folket om unnskyldning for usaklige påstander !
Lest
Den er grei mormor..